Da er jeg hjemme fra et 3 ukers langt høydeopphold i Italia, nærmere bestemt i Val Senales. Før avreise var jeg litt spent på hvordan det skulle bli å være såpass lenge i Val Senales. Det ligger nemlig relativt øde til, og det er heller få andre ting å gjøre der. Heldigvis gikk dette overraskende greit, mye takket være den gode stemningen på hotellet der vi bodde. Både damene, sprinterne og rekruttgjengen bodde der i tillegg til oss på allroundlaget. Når vi også fikk innslag av norsk mat innimellom, ble det helt topp. Ståle, kokken vår, gjorde sitt for at vi ikke skulle bli matleie. Det er små ting som skal til, men jeg er helt sikker på at folk hadde blitt mye raskere lei hvis det ikke hadde vært for dette.

Treningsmessig var det stort sett ski oppe på breen på førsteøktene, og barmark nede på andreøktene. Breen ligger på ca 3000 moh, så en kjenner høyden der, for å si det sånn…. Det er ikke rare fartsøkningen som skal til før syra kommer sigende på. Fokus var derfor på å gå veldig rolig, og dette sjekket vi med jevnlige laktatprøver i tillegg til kontroll av egen puls.

Vi hadde heldigvis været stort sett på vår side, og da går treningstimene fort. Litt ruskevær de par første dagene, men det måtte til for å få gode skiforhold på breen.

IMG_1642

Det treningsmessige fokuset har ligget på mengde og kontrollerte intervalløkter, såkalt i3. Kroppen har fungert bra gjennom hele oppholdet, og målet mitt er alltid å komme hjem med overskudd fra ei slik samling. Derfor trapper jeg gradvis ned treningen på slutten av samlinga. Det er ofte ikke mer enn ei hvileøkt som skal til.

Det er et stort støtteapparat som er i sving i løpet av ei slik samling. Folk gjorde en glimrende jobb og sørget for at vi fikk ei helt topp samling. Tusen takk til alle! Vi er heldige som har så mye dyktige folk rundt oss.

Nå blir det ei kort uke på Sjusjøen før jeg setter kursen mot Beitostølen og samling der frem til skisesongen starter neste uke. Skiforholdene i Natrudstilen er bra, så det kan absolutt anbefales!

Det kribler i kroppen etter å komme i gang med sesongen nå. Litt spent, men det skal en også være. Det er alltid en spesiell følelse å stå på startstreken på Beitostølen. En er alltid spent på hvor en står og hvordan de første rennene skal bli. Jeg vet i alle fall at jeg er optimalt forberedt til sesongen, og det gir en enorm trygghet. Den viktigste delen av jobben er gjort, så nå handler det egentlig om å ikke gjøre noe dumt……

I år er det også litt mer ro rundt sesongåpningen. Planen er lagt for å gå fort i WC, og det er en av fordelene ved å være på landslag.

Om ei drøy uke smeller det, og da er det bare å holde seg fast!!! Jeg gleder meg i alle fall som en liten unge!!!

Samarbeidspartnere